Denne modulen handler om metaspråklig bevissthet og skriving. Innholdet i modulen vinkles mot hvordan vi kan bruke metaspråklig bevissthet i skriveopplæring for å støtte elevers skriving i fagene. Innsikten kan også brukes i veiledning og vurdering av elevers skriving.

• Innsikt i hvordan språk OM språk og tekst kan være en nøkkel til skriveutvikling hos elever på mellom- og ungdomstrinnet
• Innsikt i hvordan vi kan styrke elevenes evne til å bruke språket og gjøre bevisste språklige valg når de skriver
• Innsikt i hvordan språk kan brukes for å skape sammenhenger, overganger, men også uttrykke bestemte ting som gjør at teksten fungerer til formålet med skrivingen
• Kunne bruke kunnskap om språk til å forklare hvorfor en tekst fungerer – eller ikke fungerer

Individuell refleksjon:

• Hvilken type skriving er relevant i ditt/dine fag?
• Hvilke typer språklig bevissthet er spesielt relevant for slik skriving?
• Hvordan snakker du om språk når du jobber med skriving i ditt/dine fag?
• Hva motiverer elevene til å skrive i ditt/dine fag?

Praktisk: Finn fram en eller to elevtekster som elever har skrevet i ditt/dine fag (skal brukes i personalmøte). Se på tekstene. Hvilken metaspråklig bevissthet kommer til uttrykk gjennom elevens skriving?

A. Felles diskusjon

Start med å diskutere med utgangspunkt i forarbeidet. På tvers av fag: Hva er felles for skriving i fagene dere jobber med, og hva er mer fagspesifikt? Hvordan kan en slik innsikt brukes for å tenke helhetlig om arbeid med skriving på tvers av fag?

B. Skriveøvelse: Å argumentere gjennom ulike briller

1)

• Individuell skriving i 3 minutter (en tar tiden): Skriv en tekst som argumenterer for eller mot sjokoladepålegg på matpakken sett gjennom brillene til (fordel skriveroller på gruppen)
• Eleven
• Læreren
• Forelder
• Tannlegen
• Nugattiprodusenten

Du kan for eksempel starte teksten med:

Alle barn bør få lov til å ha sjokoladepålegg på matpakken…

Barn bør ikke få ha sjokoladepålegg på skiven i matpakken…

 2)

• Les tekstene for hverandre. Reflekter: Hvordan brukte dere språket likt eller ulikt i tekstene? Hvilken betydning hadde skriverollen for valg av språk?

• Les tekstene for hverandre. Reflekter: Hvordan brukte dere språket likt eller ulikt i tekstene? Hvilken betydning hadde skriverollen for valg av språk?

 3)

• Kan en slik skriveøvelse (eller en variant av den) brukes med dine elever?
• Hva kan være en fagrelevant variant av en slik skriveoppgave (hvilke(t) tema og hvilke skriveroller)?

C. Skriveøvelse

1. Skriv en kort tekst som forklarer hvordan man konstruerer en 60-graders vinkel.
2. Reflekter sammen: Hvilke språklige valg gjorde dere for å skrive denne forklaringen? Vil det være lett for en som leser tekstene dere har skrevet, å konstruere en 60-graders vinkel?
3. Se på hvordan en elev på 8. trinn har forklart hvordan man konstruerer en 60-graders vinkel. Hvilken språklig bevissthet kommer til uttrykk i denne teksten? Hvordan har eleven løst oppgaven sammenlignet med hvordan dere løste den? Fungerer teksten som en instruksjon til en som skal konstruere en 60-graders vinkel?

D. Videoforelesning: Metaspråklig bevissthet og skriving

Se så videoforelesningen om metaspråklig bevissthet og skriving.

Mens du ser, noter hva du merker deg som særlig viktig eller relevant i det som presenteres.

I grupper:

• Diskuter innholdet i videoen og det dere har notert mens dere så. Hva er mest relevant i ditt/dine fag? Fikk dere noen nye perspektiver på det dere har gjort i forarbeidet eller skriveøvelsene dere gjorde før dere så videoen?

• Se på elevtekstene dere har tatt med til møtet. Diskuter:
  • Hvordan bruker eleven språklige trekk for å signalisere en skrivehandling (informere, beskrive, argumentere, reflektere, utforske…)? Er det steder i teksten eleven kunne tydeliggjort skrivehandlingen gjennom språklige grep?
  • Hvilke fagbegreper brukes – og brukes de presist og relevant? Er det steder i teksten der eleven kunne ha brukt fagbegreper for å styrke faglig presisjon i framstillingen?
  • Hvordan skaper eleven sammenheng i teksten? Er det steder i teksten der språklige grep kunne bidra til å skape bedre sammenheng? (som setningsstartere/tekstordnere, setningsbånd, referanser mellom ord/ordgrupper i en setning til neste)

Individuelt:

• Hva tar du med deg fra video og diskusjoner i møtet videre i ditt arbeid med språk og skriving i ditt/dine fag?
• Hvilke former for modellering kan være relevante i ditt/dine fag?
  • For eksempel:
    • Skriv sammen med elevene. Tenk høyt om tekst: Her velger jeg å bruke «først…» – «deretter…» – «til slutt…» fordi…
    • Ha en tekst på storskjerm. Modeller for elevene hvordan de kan skape bedre sammenheng gjennom å bruke setningsbånd/setningstartere.
    • Ha en tekst på storskjerm. Diskuter med elevene hvilke fagbegreper som er brukt, om disse er brukt presist og relevant. Er det noen steder en med fordel kunne brukt fagbegreper?

Ekstramateriale I (hvis tid): Å motivere for skriving

I denne videoen går vi kort inn på hva som kan fremme og hemme motivasjon for skriving, før vi ser på noen eksempler på små skriveoppgaver som kan brukes for å trene på språklig oppmerksom skriving i ulike fag.

Refleksjon:

• Hva tenker dere om de punktene som ble nevnt, som kan hemme eller fremme motivasjon for skriving – i forhold til arbeid med skriving i deres fag?
• Er det noen av eksemplene/forslagene som kan være aktuelle å bruke i ditt/dine fag?
• Kan dere komme på andre liknende små skriveoppgaver som kan brukes inn i en fagrelevant, språklig oppmerksom skriveopplæring i fagene deres?

Ekstramateriale II (hvis tid): Generativ KI, metaspråklig bevissthet og skriving

I denne videoen går vi kort inn på hvordan vi kan bruke generativ KI inn i en språklig oppmerksom skriveopplæring.

Merk at dette ikke handler om GenKI og skriveopplæring generelt, men om hvordan GenKI kan brukes inn i en språklig oppmerksom skriveopplæring. Vi tar heller ikke til orde for at man skal bruke GenKI i skriveopplæringen! Det er viktig at elevene utvikler skrivekompetanse, og vi må sikre at elevene ikke genererer tekst uten at de legger egeninnsats i arbeidet – men det er en annen diskusjon. Modulen handler om metaspråklig bevissthet og skriving, og videoen inngår i denne rammen, med noen eksempler på hvordan teknologien kan brukes for å øve opp metaspråklig bevissthet knyttet til skriving.

Refleksjon:

• Hvilke erfaringer har dere med å bruke GKI i arbeid med skriving i fagene deres? Hva fungerer godt, hva fungerer mindre godt?
• Hva tenker dere om det som ble introdusert i videoen? Er det noen av forslagene som kan være relevante å bruke (evt. i tilpassede varianter) i deres fag? Ser dere andre muligheter?

Velg et mål for mellomarbeidet med utgangspunkt i teorien dere har fått presentert i denne modulen.

• Hvilke tiltak vil dere jobbe med for å nå dette målet?
• Hvordan skal dere evaluere om målet blir nådd?

Mellomarbeidet kan handle om f.eks. hvordan dere kan legge opp til fagrelevant, språklig oppmerksom skriving, enten gjennom undervisning, modellering, arbeid med eksempeltekster, ordbank, tekstbindingsarkiv eller lignende. Det kan være kortere skriveoppgaver eller skriving som strekker seg over tid – opp til det som passer best inn i det dere ellers jobber med og formålet med arbeidet.

Noen eksempler/forslag som kan gi idéer:

5.-7. trinn:

–  Å skape sammenheng mellom setninger og avsnitt: Modeller en kort tekst der du viser hvordan setninger og avsnitt bindes sammen ved hjelp av bindeord. La elevene jobbe med egen tekst for å forbedre sammenhengen.

– Lag en tekst om det temaet dere jobber med. Klipp teksten opp slik at den deles i deler, der hver del består av en setning. Elevene skal sette setningene i riktig rekkefølge. Deretter skal de skrive setningene i rett rekkefølge, og legge til sammenhengsmarkører mellom setningene (da kan det være nødvendig å skrive litt om).

Eksempel:

Plast brytes sakte ned. Plast havner ofte i havet. Mange dyr kan bli skadet av plast.

Med sammenbinding: Plast havner ofte i havet. Siden plast brytes sakte ned, blir den liggende lenge. Dette gjør at mange dyr kan bli skadet.

– Bruk fagbegreper i skriving. Arbeid med et lite utvalg av sentrale fagbegreper knyttet til et tema klassen jobber med. La elevene skrive en kort fagtekst der de skal bruke disse begrepene.

– Prosesskriving med vekt på å forbedre tekstene ved hjelp av ett eller flere språklige trekk (skape bedre sammenheng, tydeliggjøre en skrivehandling, bruk av fagbegreper…). Eleven skriver først et førsteutkast, får så respons på hvordan teksten kan gjøres bedre med vekt på valgt språktrekk, og får så mulighet til å revidere teksten. Avslutt gjerne med en egenvurdering der eleven får sette ord på hva hen har gjort i revisjonen og hvordan hen tenker det har bidratt til å gjøre teksten bedre.

8.-10. trinn:

– Gi elevene en tekst (et tekstutkast der det er litt som kan forbedres) og la dem bearbeide teksten med vekt på a) bruk av fagbegreper og b) å skape bedre sammenheng.

– Gi elevene et fagbegrep. La dem skrive tre korte tekster i tre ulike skrivehandlinger, og deretter reflektere rundt hvilke språklige valg de har gjort for å gjøre de tre tekstene ulike.

– Styrke argumentasjon. Modeller hvordan man kan bygge opp et argument (påstand – begrunnelse – eksempel), også med vekt på språklige grep som kan styrke et argument. La eleven forbedre et argument i egen tekst.

– Språklig presisjon. Gjennomfør en modelleringsøkt der dere sammenligner vage og presise formuleringer. Deretter går elevene på jakt etter formuleringer som kan forbedres i egen tekst.

– Struktur og sammenheng. Bruk en modelltekst og analyser hvordan teksten er strukturert. Vis hvordan språklige grep bidrar til å skape sammenheng og overganger i modellteksten. La eleven så revidere egen tekst med vekt på å bruke språk til å skape bedre struktur og sammenheng.

Hvis dere også har jobbet med videoen om generativ KI, metaspråklig bevissthet og skriving, er det selvsagt også mulig å gjøre et mellomarbeid knyttet til dette.

Når dere har jobbet med mellomarbeidet, må dere oppsummere og evaluere:

Deling:

• Hva har du prøvd ut?
• Hva fungerte godt?
• Hva fungerte mindre godt?
• Hvordan responderte elevene på arbeidet?
• Var det noe som overrasket deg?

Felles refleksjon etter deling:

• Hvilke erfaringer har dere gjort i mellomarbeidet?
• Hva fungerte godt?
• Hva fungerte mindre godt?
• Er det noe dere ønsker å videreføre fra dette mellomarbeidet?
• Hva er veien videre?

Gjør gjerne evalueringen på samme måte som dere har gjort i tidligere moduler. Vi har foreslått malen GGL (GJORT – LÆRT – LURT), se tabellen under, eller bruk andre systematiske verktøy for evaluering som dere er kjent med fra før