SPRÅK – GRUNNSKOLE
Modul 1b
Pragmatisk bevissthet 5. – 10. trinn
Overordnede mål for modulen
Denne første modulen handler om å bli inneforstått med hva vi mener med metaspråklig bevissthet, og hvorfor det er viktig å diskutere språk på tvers av fag og på tvers av trinn.
Forarbeid
Du starter med å se en film der vi avgrenser hva vi mener med “språk” i disse modulene, og vi forklarer også hva vi mener med “metaspråklig bevissthet”. En ganske typisk introduksjonsfilm altså! Men før du ser filmen, kan du gjerne reflektere litt over hva DU mener med språk, og hva du forventer at vi sier om “metaspråklig bevissthet”.
ETTER FILMEN:
Når dere har sett filmen, kan dere gjerne ta en kort oppsummering av filmen og avklare eventuelle spørsmål og kommentarer som dukka opp i løpet av filmen. Så skal dere diskutere følgende påstand: Det er viktig å være nysgjerrig på språk i mitt fag.
I personalmøte
Metaspråklig bevissthet om pragmatikk
Pragmatikk handler om språket i bruk, og hvordan kontekst bidrar til forståelse for språkbruk. Tema som sammenheng i tekst, fortellerkompetanse, sjangerlære, ironi – for å nevne noen få – er del av pragmatikken. Så hvorfor er vi opptatt av pragmatisk bevissthet? Svært mange av de tinga vi har bruk for å veilede elever på når det gjelder muntlig og skriftlig bruk av språket i alle fag, hører i større eller mindre grad inn under tema der pragmatikken kan gi oss noen nyttige verktøy. Så hvordan kan vi bli bevisste på ulike pragmatiske strukturer i språket vårt?
Vi har laga en film der vi går inn på den delen av pragmatikken som litt enkelt sagt handler om å tilpasse seg den kunnskapen og forståelsen elevene har fra før. Det er noe dere jobber med hver eneste dag, og vi kommer nok ikke til å lære dere noe banebrytende nytt, men vi vil gå gjennom noen få fagbegrep fra pragmatikken som vi håper kan bidra til at dere kan snakke strukturert om dette temaet i kollegiet og bli enda mer bevisste på noe av det som skal til for at elever forstår eller ikke forstår fagstoffet dere formidler. Fagbegrepa vi skal gjennom, er “implisitte meningsbiter”, “kontekstuelle antakelser” og “mottakerbevissthet”.
ETTER FILMEN:
Ta først ei runde i grupper og diskuter dere fram til en felles forståelse av hva dere forstår med de tre begrepa som blei gjennomgått i filmen: “implisitte meningsbiter”, “kontekstuelle antakelser” og “mottakerbevissthet”. Bruk maksimalt 7-8 minutter på denne diskusjonen!
Oppgave 1
To personer (gjerne fra ulike fag) velger seg et fagbegrep som de skal forklare for den andre. De får fire minutter hver på forklaringa si. Prøv å finne et sentralt og litt omfattende begrep (for eksempel kan man i naturfag diskutere begrepet “miljø”, i matte “regnearter”, i kroppsøving “prestasjon”, i norsk “skjønnlitteratur”, i musikk “rytme” osv.). Resten av gruppa skal høre på dem som snakker og tenke gjennom følgende (fordel spørsmåla mellom dere så hver person bare fokuserer på ett spørsmål):
På hvilken måte viser de mottakerbevissthet? Hvordan viser de for eksempel at de tilpasser seg bakgrunnskunnskap, interesse, personlighet, felles referanser eller lignende? Hva viser de at de veit om hverandre fra før?
Hvilke kontekstuelle antakelser ligger til grunn for det som blir sagt? Hvilken kunnskap om verden tar de for gitt at mottakeren har fra før? Når forklaringa har vart ei lita stund: Blir det bygd videre på ting som har blitt sagt tidligere slik at slutten av forklaringa er avhengig av starten?
Er det noe som forblir usagt? Fins det informasjon som ligger implisitt i forklaringa, men som aldri blir eksplisitt forklart? Hvor viktig er denne informasjonen for å forstå forklaringa?
Oppgave 2
10 minutt refleksjon individuelt: Finn fram en oppgavetekst du har gitt til egne elever i forrige skoleår og svar på følgende spørsmål:
- Hvilke kontekstuelle antakelser ligger til grunn for oppgaveteksten?
- Er det noen implisitte meningsbiter i teksten din?
- På hvilken måte tilpassa du teksten til elevene dine? Var det noen spesielle hensyn du tok som gjaldt alle elever eller noen enkeltelever?
15 minutt diskusjon i par (på tvers av fag): Les hverandres oppgavetekst og svar på følgende spørsmål. De første tre spørsmåla gjør dere individuelt før dere diskuterer med kollegaen:
- Hvilke kontekstuelle antakelser ligger til grunn for den teksten kollegaen din har gitt til elevene?
- Finner du noen implisitte meningsbiter?
- Hvilke tegn på mottakerbevissthet ser du – hvordan er teksten tilpassa kunnskapen til elevene?
- Diskuter med kollegaen din om hva du ser i teksten. Fant dere fram til de samme tinga?
Oppgave 3
Vi tar også med ei oppgave som er mulig å overføre til klasserommet, i alle fall i noen fag. Poenget her er å få fram at vi har mye underbevisst kunnskap om hva slags formuleringer og språklig stil som hører til i ulike kontekster. Dette er nyttig å kunne snakke om på ulike måter i ulike fag.
Hva slags person sier setningene under? Hvor er de, hvor gamle er de, hva er konteksten? Og ikke minst: Hvordan argumenterer du for svaret ditt – hvilke språklige trekk er det du bygger svaret ditt på? Oppgava har ingen fasit, men avslutt diskusjonen med å reflektere over hva dette viser av språkkunnskap i gruppa. Kan oppgava tilpasses og brukes i noen fag?
- Blir’u med til helga?
- Vær så god neste
- Nå er jeg så lei av at du oppfører deg sånn!
- I 1897 var Reidar blitt en gammel mann
- Makan til slyngel!
- Nå kom du inn, og så trampa mannen på deg.
- Jeg har satt utrolig pris på å få høre på deg i dag, veldig inspirerende.
- Kan du snakke litt roligere?
Oppgave 4
Ofte bruker vi enkelte småord som sier noe om hvilke antakelser avsenderen har om det som blir sagt. Line nevnte litt om dette i videoen der ho brukte ordet “jo” som eksempel på et ord som ofte impliserer at “jammen slik er det jo bare”. Tenk bare på setninga “Rom ble jo ikke bygd på en dag.” Se på setningene under og vurder forskjellen på setningene til venstre og høyre. Prøv dere gjerne fram med ulike tonefall og trykk også. Hva slags innhold kan ligge implisitt i disse setningene?
| Jeg elsker deg | Jeg elsker jo deg |
| Den bilen er praktisk. | Den bilen er jo praktisk. |
| Alt starta med the Big Bang | Alt starta jo med the Big Bang |
| Denne boka handler om vennskap | Denne boka handler jo om vennskap |
| Jeg har slutta å røyke | Jeg har jo slutta å røyke |
Prøv også å bytte ut “jo” med andre småord som vel, nok og altså. Hva skjer med tolkinga deres av setningene? Hva sier magefølelsen din om hvordan elevene ville ha fanga opp alle disse nyansene som dere nå har diskutert? Er det noen situasjoner der du tenker at det er viktig for deg som lærer å være bevisst på slike småord? Kommer dere på andre uttrykksmåter, enten småord eller lengre fraser som “Som dere veit”, som sier noe om kontekstuelle antakelser hos avsenderen?
Mellomarbeid og dokumentasjon
Dere skal sjøl komme fram til et mellomarbeid basert på innholdet i denne modulen.
Det kan være
- observasjon der dere øver på å se etter implisitte meningsbiter hos dere sjøl eller andre
- vurdering av egne og andre oppgaveformuleringer med tanke på mottakerbevissthet og kontekstuelle antakelser
- Andre aktiviteter som dere blir enige om i grupper eller i kollegiet
Uansett hva dere velger å arbeide med i et mellomarbeid fram mot neste modul, må dere også lage noen punkt dere vil evaluere og diskutere før neste modul. Er det noe i forbindelse med stikkorda “mottakerbevissthet”, “implisitte meningsbiter” eller “kontekstuelle antakelser”, eventuelt mer generelt “metaspråklig bevissthet”, som dere vil ta med dere og flette inn i daglig praksis?
Evaluering og veien videre
