I denne modulen er målet:

1. Å få en forståelse av hva begrep er, og hvorfor begrepsforståelse er sentralt i læring  
2. Å få kjennskap til hvordan barn og unge lærer begreper, og hvordan man kan legge til rette for inkluderende begrepslæring gjennom skoleløpet  
3. Å få forstå betydningen av å trekke på elevers samlede språkressurser i det flerspråklige klasserommet  

 

Se gjerne filmene på forhånd.  Filmene går gjennom både konkrete eksempler og diverse teori, og det er nyttig å se filmene flere ganger for å være forberedt til diskusjon og refleksjon sammen med kollegaene dine. 

A) Begrep og begrepsforståelse

Mange lærere forteller at elevers manglende begrepsforståelse byr på utfordringer i klasserommet. Svak eller manglende begrepsforståelse er en økende utfordring gjennom skoleløpet ettersom fagbegreper blir en stadig viktigere del av opplæringen.  

Men hva er et begrep? Hva skiller ord fra begrep? Og hvorfor er god begrepsforståelse avgjørende viktig for læring i fag?  Disse og lignende spørsmål er det FILM 1 belyser, men før du ser filmen, er det fint om du reflekterer litt omkring nettopp disse spørsmålene.  

 

Etter filmen:  

Oppsummer filmen kort og diskuterer eventuelle spørsmål.

Diskuter hva som ligger i påstanden: «Alle begreper er abstrahert kunnskap» 

 

Individuell refleksjon (10 minutter): 

Velg en tekst fra en lærebok som du bruker, i et fag du underviser dette semesteret. Du kan også velge andre tekster du bruker i faget.

• Hvilke fagbegrep finner du i teksten?  

• Hvilke andre begrep tenker du kan være vanskelige for noen elever?  

 I grupper på 2-3 lærere med ulik fagbakgrunn (20 minutter):  

• Før dere diskuterer: Les hverandres læreboktekster. Svar på de samme spørsmålene som over, men denne gangen med utgangspunkt lærebokteksten(e) (eller andre tekster), du fikk av din(e) kollega/kolleger. 

• Del og diskuter svarene i gruppa: tenkte dere likt eller ulikt om de tre læreboktekstene? Om dere har like/ulike oppfatninger – hvordan kan det forklares?  

 

B) Begrepslæring hos barn og unge

Hvordan lærer barn og unge begrep? Med utgangspunkt i fagkunnskap om begrepslæring hos barn og unge tar denne videoen for seg noen prinsipper for systematisk begrepslæring i ulike faser i skoleløpet.  I filmen blir det nevnt noen grunnleggende begrepssystem. Oversikt over disse finner du her:

Grunnleggende begrepssystemer

Etter filmen:  

Diskuter påstanden: «å kunne oppdage likheter (generalisering) og ulikheter (diskriminering) ved objekter og fenomener er viktig for læring i fag» 

Oppgave 1 

Dere skal nå gjøre ei oppgave der dere trener på å fokusere på en enkelt egenskap ved et fenomen/objekt. Velg en “viddevokter” som skal passe på at gruppen holder seg til oppgaven. Det er viktig at dere har en presis og felles forståelse av begrepene dere bruker. Egenskapen dere skal fokusere på, er bruk/funksjon, og oppgaven er som følger:

Hvordan er disse objektene/fenomenene like/ulike med tanke på bruk/ funksjon: 

• Skje, gaffel, sugerør 

• 100-lapp, kredittkort, Vipps 

• eiendomspronomen (eiendomsord), verb, adjektiv 

• advokat, jurist, dommer 

 

Oppgave 2: I grupper på 2-3, gjerne med lærere med lik fagbakgrunn: 

1. Start med en individuell refleksjon: Hvordan kan begrepet forandring/endring brukes i ditt fag? (5-7 minutter) 

2. Del med de andre lærerne og diskuter de ulike betydningene dette begrepet har i ulike fag. Lag en oversikt (begrepshierarki) som viser ulike fagspesifikke betydninger av begrepet forandring/endring i ulike fag, slik det ble gjort med begrepet verdi i videoen.  

I dette dokumentet finner du ei oversikt over prinsipper for begrepslæring og noen konkrete forslag til hvordan man kan planlegge:

Prinsipper og strategier for begrepslæring

C) SPRÅKLÆRING I FLERSPRÅKLIGE LÆRINGSKONTEKSTER 

Alle elever i norsk skole kan i ulik grad kan betraktes som flerspråklige fordi de kjenner til eller bruker to eller flere språk i sin hverdag (NOU 2010: 7). Denne definisjonen innebærer at de aller fleste elever i norsk skole på sett og vis er flerspråklige. Gjeldende læreplan fastslår at alle elever skal oppleve at deres språklige repertoar blir en ressurs i undervisningen, men hva innebærer det?   

Film 3 belyser noen av de mulighetene og utfordringene som ligger i det flerspråklige klasserommet med særlig tanke på elevers språklæring. (Merknad: en språksvak elev kan ha 5 000 ord i sitt ordforråd ved skolestart, ikke 50 000, som det feilaktig blir opplyst i filmen):

Etter filmen: 

Diskuter disse påstandene: 

«Alle fag har ansvar for at flerspråklighet blir en ressurs i klasserommet?» 

«Det er ein myte at jo meir norsk vi pøsar på med i språkopplæringa, jo raskare lærer elevane norsk (forskar Joke Dewilde, NTNU). 

 

Oppgave i grupper:

• Hvordan kan ditt flerspråklige klasserom beskrives? Hvilke språk er representert?  

• Hvilke muligheter og utfordringer opplever du/dere i denne læringskonteksten? 

Med utgangspunkt i prinsipper og innganger presentert i denne modulen, planlegg et mellomarbeid som dere tenker er særlig relevant eller viktig. Det kan være fint å både å samarbeide med noen med samme fagbakgrunn eller på tvers av fag.  

Mellomarbeidet kan være:  

• å utforske lærebøker og andre læremidler med tanke på begrepsbruk (ulike begrepstyper) 

• å legge til rette for systematisk begrepslæring i et fag eller på tvers av fag  

• å kartlegge det flerspråklige klasserommet og planlegge og gjennomføre noen enkle aktiviteter som tar i bruk elevenes språklige kompetanse 

• andre mellomarbeid innenfor modulens tema 

Uansett valg av mellomarbeid, er det viktig at dere klargjør hva som er målet og hvilket/e tiltak dere mener kan bidra til å nå målet, slik at dere kan evaluere både prosess og sluttresultat.