MATEMATIKK – GRUNNSKOLE
Modul 4a
Design 1. – 4. trinn
Overordnede mål for modulen
![]()
Kompetansemål fra LK20
Arbeidet med design og mønster på småskoletrinnet kobler vi til følgende mål i
læreplanen:
Etter 2. trinn:
• Kjenne att og beskrive repeterande einingar i mønster og lage eigne mønster.
• Utforske, teikne og beskrive geometriske figurar frå sitt eige nærmiljø og
argumentere for måtar å sortere dei på.
Etter 4. trinn:
• Utforske, beskrive og samanlikne eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar
ved å bruke vinklar, kantar og hjørne.
• Utforske og beskrive strukturar og mønster i leik og spel.
Forarbeid
![]()
Faglig utdyping
Design handler om å skape og utforske mønstre og strukturer. Bishop ser dette som en skapende aktivitet. Aunio og Räsänen kobler dette til matematiske relasjoner, der barn utvikler forståelse for symmetri og gjentakelse.
I personalmøte
![]()
Hvorfor design og mønster?
Alan Bishop (1988) identifiserte seks universelle matematiske aktiviteter: telle,
lokalisere, måle, designe, leke og forklare. Aktiviteten design handler om å skape og
bearbeide former og mønster, og gir barn mulighet til å utvikle abstrakt forståelse
gjennom praktiske og estetiske prosesser. Som Bishop skriver:
«Design involves creating patterns and structures, and is fundamental to the
development of spatial reasoning».
Når elever lager mønstre og strukturer, trener de evnen til å tenke om objekter i rommet –
hvordan de henger sammen, endrer posisjon og relaterer til hverandre. Denne romlige
ferdigheten er en grunnleggende forutsetning for å mestre geometri, forstå måling og
utvikle algebraisk tenkning senere i skoleløpet.
Men mønsterarbeid gjør mer enn å bygge romforståelse:
• Det styrker geometrisk kompetanse (egenskaper ved former, symmetri).
• Det utvikler mønster- og strukturkompetanse, som er grunnlaget for algebra.
• Det fremmer språk og begrepsbruk når mønstre beskrives med ord og symboler.
• Det gir rom for problemløsning og kreativitet gjennom utforskende
designoppgaver.
Med andre ord: mønsterarbeid er en inngangsport til flere sentrale matematiske
kompetanser.
Van Hiele-modellen
For å forstå hvordan barn utvikler geometrisk tenkning, trenger vi en modell som viser
progresjon. Van Hiele-modellen gjør nettopp dette. Den beskriver en utvikling fra:
• Visualisering (gjenkjenne former),
• til Analyse (identifisere egenskaper),
• og videre til Abstraksjon (se sammenhenger og sortere figurer).
Her ser vi en naturlig kobling til LK20-målene: Elevene skal ikke bare gjenkjenne
mønstre, men også beskrive og sortere dem etter egenskaper.
Utforskende undervisning
LK20 fremhever utforsking som en kjerneverdi i matematikkfaget. Når vi kombinerer Van
Hiele-modellen med utforskende aktiviteter, får vi en tilnærming som:
• Støtter progresjon i geometrisk tenkning – fra visualisering til abstraksjon.
• Gir metakognitiv utvikling – elevene reflekterer over egne løsninger.
• Utvikler begrepsforståelse og språk – gjennom dialog og praktiske oppgaver.
• Fremmer kreativ problemløsning – designoppgaver gir rom for skapende
prosesser.
Denne kombinasjonen gir en helhetlig tilnærming som styrker både den kognitive og den
kreative siden av matematikkfaget.
Fra teori til praksis – romlige ferdigheter og estetikk
Forskning viser at tidlig erfaring med konstruksjonslek og puslespill styrker barns evne til
å visualisere og manipulere 2D- og 3D-objekter (Cambridge Mathematics, 2020; Føsker,
2015). Dette er nært knyttet til utvikling av en mental tallinje og forståelse av
geometriske relasjoner. Når vi legger til estetiske elementer – farger, former og mønster –
skaper vi engasjerende læringsopplevelser som fremmer både matematisk og språklig
utvikling. Matematikksenteret (2024) understreker at arbeid med former og mønster gir
både estetiske og kognitive erfaringer.
Mellomarbeid og dokumentasjon
![]()
Praktiske aktiviteter – slik skaper vi helhet
For å realisere denne helheten, foreslår vi aktiviteter som:
• Pinneaktiviteter: Utforske geometriske former, speilsymmetri,
rotasjonssymmetri og gjentakende mønster.
• Numicon-oppgaver: Lage fargerike mønstre, symmetriske design og
tallsekvenser.
• Refleksjonsspørsmål: «Hva gjentar seg?», «Hvordan kan vi beskrive
strukturen?», «Hva skjer hvis vi endrer én regel?».
Disse aktivitetene gir elevene mulighet til å bevege seg fra konkret til abstrakt, fra
mønster til regel, og videre til symbolbruk – en naturlig bro til algebra
Oppgaver fra Alle Teller!
- Nivå 2, Oppgave 5: «Hvilket mønster kommer neste?» – barnet viderefører et mønster.
- Nivå 3, Oppgave 7: «Hvilken figur passer ikke inn?» – barnet identifiserer avvik
Evaluering og veien videre
![]()
Didaktiske implikasjoner
Bruk av klosser, perler, tegning og digitale mønsterverktøy gir barn erfaring med design. Læreren bør støtte samtaler om form, rekkefølge og struktur.
Lær mer
Kunnskapsgrunnlag: Bishops matematiske aktiviteter i småskolen
Alan Bishop (1988) identifiserte seks grunnleggende matematiske aktiviteter som barn naturlig engasjerer seg i: Telling og kvantifisering, Måling, Lokalisering, Design, Lek og spill, og Forklaring og argumentasjon. Disse aktivitetene er relevante både i barnehagen og i småskolen, og danner et bredt grunnlag for matematisk forståelse og utvikling.
I læreplanen LK20 for matematikk på 1.–4. trinn er det lagt vekt på utforsking, samtale, problemløsing og bruk av varierte representasjoner. Dette samsvarer godt med Bishops perspektiv. Kartleggingsverktøyet Alle Teller! er utviklet for å støtte lærere i å identifisere elevers matematiske ferdigheter og utfordringer, og inneholder oppgaver som dekker flere av Bishops aktiviteter.