SPRÅK – BARNEHAGE
Modul 2
Begrepslæring
Overordna mål for modulen
![]()
I denne modulen skal du få grunnleggende kunnskap om forskjellen på ord og begrep og hvordan man kan planlegge for et inkluderende språkarbeid i barnehagen.
Vi skal
- Utvikle forståelse for forskjellen på uttrykkssida og innholdssida ved ord
- Få forståelse for hva som kjennetegner et inkluderende språkmiljø
Forarbeid
![]()
Tenk gjennom følgende spørsmål:
- I hvilke situasjoner har du følt at du har jobba godt med begrepslæring i barnehagen?
- Hva vil det si å kunne et ord?
I personalmøte
![]()
Se denne filmen om begrepslæring:
Oppsummering etter filmen:
5 minutter: Sitt (eller gå rundt) sammen to og to og forklar for hverandre hvorfor det er nyttig å være bevisst på forskjellen mellom uttrykksida og innholdssida av et ord. Diskuter også hva som skal til for å kunne et ord. Med andre ord: Prøv å gjenfortelle innholdet i filmen så godt dere kan med deres egne ord!
Oppgave om begrepslæring:
Alle får et tomt ark der dere skriver både en definisjon og noen assosiasjoner til disse orda. En av dere tar tida og passer på at dere får ett minutt per ord.
- Traktor
- Appelsin
- Reagensrør
Sitt i små grupper (3-4 personer) og reflekter over følgende:
- Hadde dere omtrent like definisjoner?
- Hvilket ord skapte flest assosiasjoner hos flest mulig av dere?
- Har dere noen tanker om hvorfor de ulike orda ga ulike svar hos dere?
- Hvordan er sammenhengen mellom erfaringer og interesse hos den enkelte, og utfyllinga av arket?
- Hva kan dere lære av dette med tanke på begrepsutvikling hos barna i barnehagen?
Oppgave 2 om begrepslæring
Sjøl om vi bruker et ord riktig i en setning, betyr ikke det nødvendigvis at vi KAN ordet. Se på denne teksten og svar på spørsmåla til teksten:
Gimp og Mopi
Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Mopi, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppet dem til boppen.
Spørsmål:
- Hva var Gimp og Mopi?
- Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper?
- Hvorfor svurpet Gimp Mopi?
Diskuter følgende:
1. Hva tror dere er forklaringa på at dere kan svare på spørsmål om en tekst når dere nesten ikke forstår noen av orda i teksten?
2. Har dere opplevd at barn bruker ord som de ikke forstår, men bruker dem rett likevel? Bruk gjerne uttrykka “uttrykksside” og “innholdsside” for å forklare hva som skjer.
3. Hva illustrerer denne oppgava, og på hvilken måte er dette relevant for hvordan dere jobber med begrepslæring?
Teksten er henta fra denne nettsida: https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning-partner/elevar-laerer-meir-med-utforskande-undervisning/369561
Hva påvirker språkmiljøet vårt?
Se denne filmen der Ragnhild Laird Iversen snakker om et inkluderende språkmiljø (beklager litt skurring i lyden et par steder):
Oppsummering etter filmen:
Sitt i grupper på 3-4. Bruk 5 minutter på å oppsummere filmen ved å diskutere følgende:
Hva forstår dere med de tre forholda: diskursive, sosiale og materielle?
Gi konkrete eksempler på alle tre, fra deres egen hverdag. Jobb med å konkretisere hva som ligger i begrepa.
Ser dere noen sammenheng mellom de to filmene? Hint: Hvordan bidrar sosiale og materielle forhold til det som skjer “under havoverflata” hos barna”?
Aktiviteter
I denne fila finner dere noen forslag til fysiske aktiviteter dere kan gjøre for å bli enda bedre kjent med begrepa diskursiv, sosial og materiell. Husk at dette er ikke absolutte avgrensa kategorier, de overlapper delvis, og dere må samarbeide om å lage en felles forståelse av dem. Fila er et utgangspunkt som leder av aktivitetene kan tilpasse som de vil: fysiske aktiviteter påvirkningsfaktorer
Analyse av språkmiljø
Bruk de tre begrepa fra filmen til Ragnhild: diskursive, sosiale og materielle forhold
Er det noen av disse rammefaktorene som påvirker språkarbeidet i deres barnehage mer eller mindre, tror dere?
Prøv å konkretisere: Hvordan påvirkes “kompassnåla” i deres barnehage når det gjelder språkmiljø og språkarbeid, av
1) diskursive forhold, for eksempel overordna planer og dokumenter, årsplaner og andre planer som dere sjøl har laga, eventuelt generelle holdninger og “myter” om språk og språklæring som preger måten man jobber på
2) sosiale forhold, altså forhold knytta til hvem som er på jobb, hvem som kan påvirke språkmiljøet i barnehagen, og ellers alt som har med personene og samfunnet rundt barna
3) materielle forhold, altså de helt konkrete tinga som fins både inne i barnehagen og i utemiljøet rundt barnehagen, og ellers alle de stedene der barna oppholder seg i løpet av en barnehagedag
Dere kan bruke denne tabellen som utgangspunkt om dere vil, men husk at det viktigste er å ha en diskusjon der dere analyserer ulike perspektiver ved alt som kan fremme eller hemme et inkluderende språkmiljø i barnehagen der alle barn får bruke og videreutvikle et begrepsapparat basert på egne referanser og interesser.
|
Ønska påvirkning (fremmer inkluderende språkmiljø) |
Uønska påvirkning/fallgruver (hemmer inkluderende språkmiljø) |
|
|---|---|---|
| Diskursive forhold | ||
| Sosiale forhold | ||
| Materielle forhold |
Velg ut 3 punkt dere noterte under «ønska påvirkninger» og diskuter hvordan dere kan øke omfanget og statusen til disse slik at dere kan «dyrke» og videreutvikle disse sidene ved språkmiljøet deres.
Velg ut 2 punkt dere har notert under «uønska» og diskuter hvordan dere kan gjøre endringer som gjør at disse får mindre plass og påvirker språkmiljøet mindre.
Mellomarbeid og dokumentasjon
![]()
Velg et mål for mellomarbeidet med utgangspunkt i teorien dere har fått presentert i denne modulen.
- Hvilke tiltak vil dere jobbe med for å nå dette målet?
- Hvordan skal dere evaluere om målet blir nådd?
Tips til hva dere kan vurdere når dere skal velge mellomarbeid:
1. Kan dere bruke PA for å velge tiltak? Velg i så fall et mål som har med begrepsinnlæring eller inkluderende språkarbeid å gjøre, og gjør en PA ut fra det.
2. Eksempler på mål dere kan vurdere:
– Alle barna skal oppleve at de har felles referanser (begrep) på XX område. Dere må selv velge område, men det kan være dyra i skogen, relevante referanser i ei bok eller sang dere jobber med, mat eller hva som helst. Hvordan sikrer dere at ALLE barna får en rik forståelse av de ulike relevante begrepa dere jobber med?
– De materielle forholda i vår barnehage skal legge til rette for et inkluderende språkmiljø
– Vi skal ha en felles forståelse for de sosiale forholda som påvirker språkmiljøet til barna, og bruke dette til å jobbe strukturert med å styrke språkmiljøet.
– Alle ansatte skal kunne bruke tegn-til-tale på en strukturert og god måte
3. Husk på jobben som dere tidligere har gjort for å identifisere støttesystemene deres. Hvordan kan støttesystemene i deres barnehage brukes for å bygge opp under et inkluderende språkmiljø? Hvilke ressurser har dere å spille på når dere skal velge tiltak?
4. Bør dere vurdere tiltak der dere bruker tegn-til-tale på en integrert måte for å jobbe med begrepslæring og skape et inkluderende språkmiljø? Tiltaket trenger ikke være tegn-til-tale i seg sjøl, men at det flettes inn i et tiltak som gjelder begrepslæring eller inkludering.
Evaluering og veien videre
![]()
Når dere har jobba med mellomarbeidet, må dere oppsummere og evaluere. Hvilke erfaringer har dere gjort dere? Er det noen ting dere ønsker å videreføre fra dette mellomarbeidet? Hva er veien videre?
Bruk for eksempel malen fra GGL (se tabellen under), eller bruk andre systematiske verktøy for evaluering som dere er kjent med fra før.
Husk også at hver enkelt må gå inn og evaluere selve modulen slik at vi kan forbedre den. Bruk dette skjemaet: https://nettskjema.no/a/571511
| Mål: | |||
| Tiltak: | |||
|
Gjort
(Dette gjorde vi)
|
Lært
(Dette lærte vi underveis)
|
Lurt
(Dette fungerte spesielt godt)
|
Kjennetegn på god
praksis for: |
|
Barnet (aktør):
|
|||
|
Barnegruppen/
avdelingen (kontekst): |
|||
Vil du vite mer?
Denne artikkelen av Irmelin Kjelås tar for seg spesielt stimulering og kartlegging av språkkompetansen hos flerspråklige førskolebarn, spesielt ord- og begrepskompetanse. Men innholdet er absolutt overførbart til alle barn, også de som har norsk som førstespråk. Dette gir et godt teoretisk grunnlag for å lære litt mer om begrepslæring https://nafo.oslomet.no/wp-content/uploads/2013/04/Trollet-bodde-i-vann-med-fart-i.pdf