MATEMATIKK – BARNEHAGE
Modul 6
Lokalisering
Overordnede mål for modulen
![]()
- Øke forståelsen for hvordan barn utvikler romforståelse gjennom lek og bevegelse.
- Styrke barnehageansattes evne til å støtte barns bruk av romlige begreper som retning, plassering og orientering.
- Utforske hvordan kart, modeller og digitale verktøy kan brukes til å fremme romlig tenkning.
Forarbeid
![]()
Kunnskapsgrunnlag
Lokalisering handler om barns evne til å forstå og navigere i rommet. Bishop definerer dette som utforskning og tolkning av romlige omgivelser, og evnen til å representere disse med modeller, tegninger eller ord.
Kart kan være nyttige verktøy for å vise hvordan tredimensjonale opplevelser kan oversettes til todimensjonale uttrykk. Når barn koder roboter, bruker de begreper som «venstre», «høyre», «forover» og «bakover» for å beskrive bevegelse og plassering – både i lek og i programmering.
MIO
Lokalisering handler om barns evne til å orientere seg i rommet og forstå forhold mellom objekter. I MIO inngår dette i G-området: Form og posisjon, der barnets romforståelse og bruk av posisjonsbegreper observeres.
I personalmøte
![]()
Mellomarbeid og dokumentasjon
![]()
Evaluering og veien videre
![]()
Lær mer
Kunnskapsgrunnlag for modulene til barnehage
Modulene er bygget opp ut fra Bishops seks matematiske aktiviteter, denne teksten gjelder for alle modulene. Kanskje den skal ligge i sidemenyen.
Alan Bishop (1988) identifiserte seks grunnleggende matematiske aktiviteter som barn naturlig engasjerer seg i: Telling og kvantifisering, Lokalisering, Måling, Design, Lek og spill, samt Forklaring og argumentasjon. Solem og Reikerås (2017) viser hvordan disse aktivitetene gjenspeiles i barns lek og læring i barnehagen.
Disse aktivitetene er også sentrale i rammeplanens fagområde Antall, rom og form (KD, 2017), som fremhever barnets aktive rolle i å erfare, utforske og leke. Telling og kvantifisering relateres til antall, lokalisering til rom, og design til form. De øvrige aktivitetene berører flere områder: måling knyttes både til antall og rom, lek og spill er relevant for alle tre, og forklaring og argumentasjon bidrar til forståelse på tvers av områdene.
For å støtte barns matematiske utvikling er det viktig å anerkjenne og videreutvikle den matematikken barna uttrykker i samspill med andre og med personalet. Digitale verktøy som roboter og kodeleker kan være nyttige hjelpemidler, men krever aktiv deltakelse fra de voksne for å styrke barnas begrepsforståelse.
DiCoTe-ressurs: Bishops matematiske aktiviteter | Universitetet i Stavanger
Hva er måling i MIO – Matematikken, Individet og Omgivelsene
MIO er et observasjonsverktøy utviklet for barnehagen, med mål om å støtte personalet i å se og dokumentere barns matematiske utvikling i alderen 2–5 år. Verktøyet bygger på Magnes faktor-samspillsmodell, som vektlegger samspillet mellom barnet (individet), matematikken og omgivelsene. Observasjonene skal skje i naturlige situasjoner, og MIO skal aldri brukes som en test eller vurdering i isolasjon[1].
MIO er strukturert i tre hovedområder:
- P-området: Problemløsning (matematisk språk og resonnering)
- G-området: Geometri – rom og form (form og posisjon, mønster og orden)
- T-området: Telling og antall (tallrekke og telling, antall)
Hvert område har observasjonspunkter fordelt på tre aldersgrupper:
- 2–3 år (innerste sirkel)
- 3–4 år (midterste sirkel)
- 4–5 år (ytterste sirkel)