Aksjonslæring omtales gjerne som «aksjonsforskningens lillebror» (Tiller, 1999). Tilnærmingen forenkler de teoretiske perspektivene, men deler mange av de samme prinsippene. Aksjonslæring mobiliserer de ansattes eksisterende kunnskap og forsøker å kombinere den med ny kunnskap om praksiser i barnehage og skole.

Samarbeid og bred involvering er viktig i arbeid med kvalitetsutvikling. Et overordnet mål gir en felles retning for en felles kollektiv læring- og utviklingsprosess. Det er de voksne som skal lære sammen om hva som er god praksis og hva som bør videreutvikles. Barnehage- og skoleutvikling forutsetter at de som til daglig arbeider sammen, lærer av hverandres erfaringer på en strukturert og kollektiv måte gjennom aksjonslæring. Lærere og andre ansatte forvalter et ansvar for å utøve skjønn i komplekse spørsmål, og faglig dømmekraft utvikles i dialog og samhandling med kolleger (jf. Rammeplan for bhg, kap. 7;  LK20 overordnet del, 3.5)

Huskeliste:

• Strukturkvalitet: Beskriv HVA og NÅR. Lag en plan med tidspunkt for felles arbeid i modulen. Deltakerne involveres i oversikten og kommer med innspill til innhold.
• Prosesskvalitet: Beskriver HVORFOR og HVORDAN. Beskriv målene og involver deltakerne i hvordan dere kan jobbe med å få kunnskap og å utvikle kunnskap. Dere planlegger mellomarbeid og dokumentasjon. Prosesskvalitet handler om innholdet i tilbudet eller opplæringen, og handler blant annet om hvordan rammeplanen eller læreplanen gjennomføres i praksis, medvirkning, relasjoner, aktivitetstilbud, ledelse og kultur for læring.
• Resultatkvalitet: Beskriv HVILKE verdier eller praksiser dere vil forsterke, forbedre eller videreutvikle. Det kan være at dere forsterker rutiner, felles regler eller praksis som har betydning for barnas eller elevenes læring, lek- og læringsmiljø og trivsel.

I denne fasen planlegger gruppen konkrete tiltak for å utforske problemet. Det er avgjørende at tiltakene er realistiske og gjennomførbare innenfor rammene for arbeidet. Gruppen utarbeider en tydelig handlingsplan som beskriver hva som skal gjøres og hvilke roller hver enkelt i gruppen skal ha i utprøvingen.

Planen bør også inkludere elevenes rolle, der det er relevant, og klargjøre hvordan og når informasjon om elevenes læringsutbytte skal samles inn. Dette sikrer en strukturert tilnærming til både gjennomføring og evaluering av tiltakene.

Nå handler det om å observere hvordan tiltakene fungerer i praksis og innhente informasjon som er verdifull for den senere refleksjonen rundt effekten av utprøvingen. Når informasjon skal innhentes er det viktig å være åpen for både positive og negative erfaringer. Alt kan brukes som læring.

I aksjonslæring stilles det ikke like strenge krav til gyldighet i dataene som ved forskning, men informasjonen som innhentes må være relevant for det som undersøkes, troverdig og objektiv, samt tilstrekkelig for å gi innsikt i hvordan tiltakene fungerer.

Datainnsamlingen er helt sentral for å forstå virkningen av det gjennomførte tiltaket (aksjonen) og er avgjørende for kvaliteten på den videre refleksjonen og forståelse. Innsamling av data kan gjøres på mange ulike måter, som tilpasses konteksten og formålet. Det viktigste er å ha tenkt nøye igjennom hvilken informasjon som kan si noe konkret om kvaliteten på tiltaket og et eventuelt læringsutbytte for elevene. 

Informasjonen som innhentes skal kunne brukes til å reflektere over praksis på en meningsfull måte. Her er noen metoder som lærere kan benyttes for å innhente data:

• Klasseromsobservasjon: Data samles inn ved å observere undervisningen i praksis. Dette gir verdifull innsikt i hvordan tiltaket fungerer i klasserommet og hvordan det påvirker samspillet med elevene.
• Elevsamtaler: Ved å snakke med elevene kan man innhente informasjon om deres opplevelser og læringsutbytte, noe som gir et unikt perspektiv på tiltakets effekt.
• Tester: Tester eller prøver kan brukes som en del av datainnsamlingen for å få kvantitativ informasjon om elevenes læringsresultater.
• Loggskriving: Lærere skriver logger rett etter gjennomføringen av tiltaket for å dokumentere observasjoner og egne erfaringer. Dette bidrar til å systematisere informasjon om læringsutbytte og gir en strukturert oversikt over hva som skjedde underveis i utprøvingen.
• Refleksjonsnotater: Lærere skriver refleksjonsnotater som kan brukes til å fange opp tanker og innsikter som oppstår underveis i prosessen, og bidrar til dypere forståelse av praksisen.

Refleksjon over informasjonen som samles inn, legges til grunn for den siste fasen – refleksjonfasen. Her gjennomgår gruppen systematisk observasjoner og erfaringer fra utprøvingen, og kobler dem tilbake til de spørsmålene som ble formulert i den første fasen. Denne prosessen er avgjørende for å skape ny innsikt og forståelse som kan brukes til å videreutvikle praksisen.

Vurdere

Videreutvikle

I den siste fasen evaluerer gruppen hele utprøvingen, basert på dataene som er samlet inn og teorien som ble lagt til grunn i første fase. Refleksjonen fokuserer på sentrale spørsmål:

1. Lyktes vi med det vi hadde planlagt?
2. Oppstod det hindringer underveis, og i så fall, hvordan løste vi dem?
3. Hvordan tolker vi observasjoner og erfaringer ut fra teorien?
4. Hva kan vi gjøre annerledes i fremtidige utprøvinger?

Gruppens refleksjoner dokumenteres enten i en skriftlig rapport eller presenteres for kolleger, slik at hele skolen kan dra nytte av den nye kunnskapen. Det er viktig å bruke både positive og negative erfaringer som grunnlag for videre arbeid med å utvikle skolens praksis.