MATEMATIKK – BARNEHAGE

Modul 2

Måling

Overordnede mål for modulen

 

  • Styrke kunnskap om måling som matematisk aktivitet
    Barnehageansatte skal få innsikt i hvordan måling fungerer som en grunnleggende matematisk aktivitet, og hvordan den utvikles naturlig gjennom barns lek og utforskning.
  • Forstå måling i lys av rammeplanens mål
    Deltakerne skal kunne koble måling til fagområdet Antall, rom og form i rammeplanen, og forstå hvordan måling bidrar til barns helhetlige utvikling og læring.
  • Identifisere og støtte barns måleerfaringer i hverdagen
    Ansatte skal lære å gjenkjenne situasjoner der barn utforsker måling, og få verktøy til å støtte og utvide disse erfaringene gjennom pedagogisk tilrettelegging.
  • Utforske måling gjennom lek, samtale og digitale verktøy
    Deltakerne skal få erfaring med hvordan måling kan integreres i lek og aktiviteter, inkludert bruk av digitale verktøy som roboter, apper og måleinstrumenter.
  • Utvikle refleksjon rundt egen praksis
    Barnehageansatte skal reflektere over hvordan de selv legger til rette for måling i barnehagen, og hvordan de kan videreutvikle sin praksis for å fremme barns matematiske forståelse.
Forarbeid

Kunnskapsgrunnlag for måling

Måling innebærer å kvantifisere egenskaper for å kunne sammenligne og systematisere. Bishop beskriver dette som bruk av objekter eller måleenheter for å uttrykke størrelser.

Barn møter ofte måling gjennom problemløsning, enten ved direkte sammenligning (f.eks. å se hvilken gjenstand som er lengst) eller indirekte (ved bruk av måleenheter). I lek med roboter kan barn undersøke høyde ved å la roboten kjøre under en bro, eller bruke hender og føtter som måleenheter for å beregne antall trykk roboten trenger for å nå et mål. Ingunn bytte ut med pinneativitet.

Barn som strever med matematikk mangler ofte erfaringer med tall og størrelser fra hverdagen. Slike erfaringer gir tallene mening og bidrar til utvikling av begrepsforståelse, som er avgjørende for å bygge et solid matematisk fundament (Utdanningsdirektoratet, u.å.).

Se link matematikkplan:
Oppgave 3. Tallstørrelser/Måling i dagliglivet for skole

Måling i MIO

Måling er ikke et eget område i MIO, men inngår i flere observasjonspunkter, særlig under P1 Matematisk språk og G2 Mønster og orden, Her observeres hvordan barn uttrykker og forstår størrelser, avstand, tid og mengde gjennom lek og språk. Dette gir personalet innsikt i barnets begrepsforståelse og grunnlag for å tilrettelegge videre aktiviteter.

 

I personalmøte

 

Mellomarbeid og dokumentasjon

Evaluering og veien videre

Matematikkmoduler
for barnehagen:

Lær mer

Kunnskapsgrunnlag for modulene til barnehage

Modulene er bygget opp ut fra Bishops seks matematiske aktiviteter, denne teksten gjelder for alle modulene. Kanskje den skal ligge i sidemenyen.

Alan Bishop (1988) identifiserte seks grunnleggende matematiske aktiviteter som barn naturlig engasjerer seg i: Telling og kvantifisering, Lokalisering, Måling, Design, Lek og spill, samt Forklaring og argumentasjon. Solem og Reikerås (2017) viser hvordan disse aktivitetene gjenspeiles i barns lek og læring i barnehagen.

Disse aktivitetene er også sentrale i rammeplanens fagområde Antall, rom og form (KD, 2017), som fremhever barnets aktive rolle i å erfare, utforske og leke. Telling og kvantifisering relateres til antall, lokalisering til rom, og design til form. De øvrige aktivitetene berører flere områder: måling knyttes både til antall og rom, lek og spill er relevant for alle tre, og forklaring og argumentasjon bidrar til forståelse på tvers av områdene.

For å støtte barns matematiske utvikling er det viktig å anerkjenne og videreutvikle den matematikken barna uttrykker i samspill med andre og med personalet. Digitale verktøy som roboter og kodeleker kan være nyttige hjelpemidler, men krever aktiv deltakelse fra de voksne for å styrke barnas begrepsforståelse.

DiCoTe-ressurs: Bishops matematiske aktiviteter | Universitetet i Stavanger

 

Hva er måling i MIO – Matematikken, Individet og Omgivelsene

MIO er et observasjonsverktøy utviklet for barnehagen, med mål om å støtte personalet i å se og dokumentere barns matematiske utvikling i alderen 2–5 år. Verktøyet bygger på Magnes faktor-samspillsmodell, som vektlegger samspillet mellom barnet (individet), matematikken og omgivelsene. Observasjonene skal skje i naturlige situasjoner, og MIO skal aldri brukes som en test eller vurdering i isolasjon[1].

MIO er strukturert i tre hovedområder:

  • P-området: Problemløsning (matematisk språk og resonnering)
  • G-området: Geometri – rom og form (form og posisjon, mønster og orden)
  • T-området: Telling og antall (tallrekke og telling, antall)

Hvert område har observasjonspunkter fordelt på tre aldersgrupper:

  • 2–3 år (innerste sirkel)
  • 3–4 år (midterste sirkel)
  • 4–5 år (ytterste sirkel)