SPRÅK – BARNEHAGE

Modul 1

Fonologisk bevissthet – Lyder og uttaler

Barnehageansatte har svært mye kompetanse om barns språkutvikling, men deler av dette kan være taus kunnskap. Man kan peke på at barn ikke snakker “normalt”, men det kan være vanskelig å forklare presist eller sette ord på akkurat hva det er man reagerer på. 

Overordnede mål for modulen

Målet med denne modulen er at den voksne skal få en helt grunnleggende innføring i ett av de temaene som man oftest reagerer på, nemlig uttale. Dette nivået i språket heter lydlære, eller fonologi. 

  • Utvikle en felles forståelse av hva som kjennetegner forskjellen på skrift og tale og at uttale er mer enn bare enkeltlyder
  • Få kjennskap til hvorfor vi bruker rim, regler og sang, og at det er en grunnleggende viktig aktivitet i barnehagen
  • Styrke kompetansen slik at språkarbeidet blir gøy, og at vi lærer om språk i disse modulene for å utvikle bevisstheten hos den voksne, ikke for å lage “språkoppgaver” til barna
Forarbeid

Lytt til lydfil 

Du skal nå få høre ei lydfil, blant anna fordi noe av poenget i modulen er å trene på å lytte! Du får likevel tilgang på fullt manus slik at du kan sjekke manus andre gangen du hører lydfila, dersom det blei vanskelig på første forsøk. Men prøv uansett å lytte en gang først uten teksten foran deg!  

Lydfil “Uttale er mer enn bare enkeltlyder”:

Manus: Lydfil til uttale

Etter at du har hørt lydfila kan du gjøre disse oppgavene. Ta gjerne litt notater slik
at du kan diskutere med de andre når dere kommer på møtet.

 

Hva har du lært?

1. Kan du nevne noen eksempler på at bokstav og lyd er to forskjellige ting?
2. I lydfila brukes uttrykket “minimale par”. Hva menes med dette?
3. Hvorfor er rim, regler og sang viktige språkstimulerende aktiviteter?

Bevissthet om språk»:

4. Tenk gjennom hvordan det føles å høre noen snakke på et språk du ikke kan.
– Klarer du å høre hvor ord starter og slutter?
– Klarer du å høre om folk er sinte, glade eller lei seg?
– Hvilke strategier bruker du for å prøve å forstå?

Refleksjon:

5. Hvor mange rim, regler og sanger bruker du i hverdagen i barnehagen?
– Har du et repertoar å velge fra, og er du motivert for å lære flere?

 

 

I personalmøte

Aktivitet 1: Diskusjon av teorigrunnlaget

Start med å sitte i grupper og diskutere oppgavene og lydfila dere har hørt. Hvilke tanker har dere gjort dere?

Aktivitet 2: Lytte etter språklyder

To eller tre ansatte sitter og snakker sammen om et hvilket som helst tema (for eksempel hva de skal gjøre neste ferie; hva de tenker om fotball-VM eller hva som helst anna de er opptatt av). 5-6 andre står i en ring rundt dem som snakker, og de får i oppgave å lytte etter spesifikke trekk ved uttala til dem som snakker. Antallet på dem som snakker og de som lytter, kan tilpasses hvor mange dere er. Målet er å bli bevisste på ulike lyder og på hvor vanskelig det er å fokusere på enkeltlyder når andre snakker. De som lytter, får hver sine oppgaver – ett spørsmål per person:

  • Noter ned de orda du hører der lyden /f/ kommer før en annen konsonant, som for eksempel f+r eller f+l
  • Hvor mange ganger hører du at melodien i setningene går opp på slutten?
  • Hvor mange ganger hører du vokalene /ø/ og /y/? Noter ned noen ord
  • Hvor mange ganger hører du skj-lyden? Noter orda
  • Et vanskelig spørsmål: Klarer du å høre om uttalen av l-lyden er lik i alle orda, eller varierer den?
  • Prøv å høre på rytmen i setningene. Noen stavelser eller ord blir sannsynligvis uttalt med litt mer trykk eller styrke. Klarer du å høre det? Er det mulig å klappe rytmen til de som snakker? Prøv forsiktig om du klarer å trampe takta til dem som snakker.
Diskusjon i etterkant
  • Hva var lett og vanskelig å lytte etter?
  • La dere merke til noe spesielt ved å lytte på denne måten?
  • Snakka de likt, eller var det noen forskjeller mellom dem dere lytta til?
  • Overført til barnehagehverdagen: Hvor bevisst er du på ulike lyder, melodi og trykk?
  • Hva kan barn uttrykke uten lyder og bare ved hjelp av melodi og trykk?
  • Hvordan kan du som barnehageansatt bli bevisst på språkkompetansen til barna når det gjelder uttale?
  • Er det noen ting ved uttale som dere spesielt ønsker å bli gode på å lytte etter?
  • Hvordan kan dere jobbe med å “stille inn ørene” til ulike trekk ved uttalen til barna?

Tenk gjennom: Når man er opptatt av språklig variasjon i barnehagen, så er det blant annet fordi barn trenger å høre mange gode eksempler på ulik type språkbruk slik at de får anledning til å fange opp alt det de trenger å lære. Dette gjelder også hvordan ulik uttale og bruken av trykk og setningsmelodi kan henge sammen med betydning. Hvordan kan dere bli mer bevisste på deres egen språkbruk i hverdagen? Er det mulig å ha litt observasjon/lytting blant de voksne? Hva blir for eksempel kommunisert ved hjelp av setningsmelodi og intonasjon fra de voksne?

 

Aktivitet 3: Rim, regler og sanger

Å arbeide med rim, regler og rytme i barnehagen blir ofte trukket fram som en grunnleggende aktivitet for å jobbe med fonologisk bevissthet, altså bevissthet rundt språklyder. Det er altså bra for språkutviklinga, men først og fremst er det gøy og inkluderende!

Lag ei felles liste over hvilke rim, regler og sanger som blir brukt i barnehagen. Diskuter når og hvordan disse blir brukt. Er det noen som kan noen sanger som ikke de andre kan? Diskuter hvordan dere vil ha det på avdeling når det gjelder musiske aktiviteter. Hva er dere gode på, og hva kan dere bli bedre på?

Forslag: La hver avdeling velge seg minst én ny sang som de ansatte skal lære seg og etter hvert bruke på avdeling. På stor avdeling vil vi oppfordre dere til å velge en litt lengre sang med ei fortelling (for eksempel Blåbærturen, Kråkevisa, Bamses fødselsdag, Teddybjørnens vise osv.). Kanskje hver avdeling kan lage seg egne Spotify-lister som kan deles med foreldrene?

 

Aktivitet 4: Dialogspill

Av og til trenger vi å løfte fram og diskutere noen grunnleggende holdninger. En fin måte å gjøre det på, er ved å bruke Dialogspillet der vi ikke er ute etter at alle skal bli enige, men der målet er å forstå hverandre bedre og finne ut hva som fins av ulike syn på sentrale tema i barnehagen.

Under finner dere noen påstander, og det er fint om den som skal lede spillet har skrevet disse påstandene på hver sin lapp før dere starter. Følg forklaringa på Dialogspillet som dere finner her.

Påstandene dere skal ta stilling til, er her (eventuelt kan den som leder spillet, legge til flere også):

  • Vi jobber med musikk når vi setter på ei spilleliste for barna
  • Vi er flinke til å jobbe med rim og regler på vår avdeling
  • Det er best at de som er flinkest til å synge, synger med barna
  • Jeg kan ikke synge
  • De som kan spille et instrument, har et ekstra ansvar for å jobbe med sang og musikk
  • Sanger med lang tekst er vanskelig for barna
  • Det passer best å jobbe med sang og musikk i samlingsstund
  • Vi jobber ofte med fysiske aktiviteter som stimulerer språkutvikling
  • Språk og kroppslig rytme henger sammen
  • Fonologisk bevissthet og uttale er viktigst for de eldste barna som skal bli klare for skolen
Mellomarbeid og dokumentasjon

Velg dere et mål som henger sammen med innholdet i denne modulen. Husk at modulen handler BÅDE om teori rundt fonologisk bevissthet og rim/regler/sang som metode for språkstimulering (i tillegg til at det er bra av mange andre grunner også). Både teori og metode er viktige å jobbe videre med!

Formuler et mål og velg tiltak. Relevante mål å sette seg etter denne modulen kan være:

  • Vi ønsker å bli bedre til å lytte systematisk etter språket til barna 
  • Vi vil ha mer strukturet bruk av rim og regler i hverdagen
  • Vi vil ha mer spontan bruk av rim og regler i vår barnehage
  • Vi vil stimulere til mer sangglede i vår barnehage
  • Barna skal lære x antall nye sanger i løpet av de neste månedene   
  • De ansatte skal ha et større repertoar av sanger og regler som de kan godt

Hvilke tiltak vil dere gjennomføre for å oppnå målet dere velger? Hvordan vil dere evaluere om målet er oppnådd? 

Her er lenker til noen ressurser:

 

Evaluering og veien videre

Dere skal nå oppsummere mellomarbeidet og evaluere det. Eksempelvis kan en og en på teamet fortelle en erfaring fra GØY språkarbeid med «skrift, tale og uttale». Hvis man har brukt en mal i mellomarbeidet (som malen under) kan jo en og en lese en erfaring fra eget ark når dere deler i fellesskapet.

Sett av tid på møtet til å oppsummere og vurdere veien videre. Dersom målet for eksempel er mer sangglede må dere diskutere hvordan dere kan evaluere oppnåelsen av et slikt mål og hva dere vil gjøre mer av.

Husk også at hver enkelt må gå inn og evaluere selve modulen slik at vi kan forbedre den. Bruk dette skjemaet: https://nettskjema.no/a/571511 

 

Mål:
Tiltak:
Gjort
(Dette gjorde vi)
Lært
(Dette lærte vi underveis)
Lurt
(Dette fungerte spesielt godt)
Kjennetegn på god praksis for:
Barnet (aktør):
Barnegruppen/ avdelingen (kontekst):

Tilleggsinformasjon

Språkmoduler for
barnehagen:

Lær mer 

Evne i grunn for å lære språk

I denne filmen blir temaet fonologisk bevissthet, altså bevissthet rundt språklydene, satt inn i en større generell sammenheng. Filmen er laga av Lesesenteret og gir deg et overordna blikk på hvilke evner som ligger til grunn for å lære språk.

Filmen varer i 4 minutter:

 

Bevissthet rundt lyder

Bevissthet rundt lyder, det vi kaller for fonologisk bevissthet, blir ofte kobla opp mot avdekking av språkvansker som f.eks. dysleksi. Du kan lese mer om dette temaet i denne artikkelen av Monica Melby-Lervåg. Dersom du blir skikkelig hekta på dette med uttale og ønsker å gå ordentlig inn i hva lydlære er, hvordan de enkelte lydene blir laga inne i munnen og hvilke fagord man trenger for å kunne snakke om uttale, så kan du se på denne generelle introduksjonen til fonologi og fonetikk. Videoen er laga av Gølin Nilsen i lærerutdanninga ved Universitetet i Stavanger og er som sagt en generell introduksjon til grunnleggende lydlære.